I anledning verdens kreftdag 4. februar benytter vi i SG Safety anledningen til å rette søkelys på arbeidsrelatert kreft, og noen av arbeidsmiljøutfordringene som er tettest knyttet til arbeidsrelatert kreft både historisk og i dag.
Arbeidsrelatert kreft er kreft som skyldes eksponering for farlige stoffer og forhold på jobben. Over tid har mange forskjellige stoffer og faktorer blitt identifisert som årsaker til arbeidsrelatert kreft.
Flere yrkesgrupper er spesielt utsatt for arbeidsrelatert kreft på grunn av deres arbeidseksponering for farlige stoffer. Noen av de mest utsatte yrkesgruppene er som følger:
Her er en oversikt over noen av de viktigste risikofaktorene:
Benzen er en kjemisk forbindelse som ofte forekommer i oljebransjen. Eksponering for høye nivåer av benzen over tid kan føre til en økt risiko for leukemi og andre typer kreft. Benzen har gjennom mange år opptatt yrkeshygienikere i oljebransjen. Mange saker om yrkesskadeerstatning i oljebransjen har vært knyttet til benzeneksponering.
På SG Safety har vi skrevet om temaet benzen og hvordan du kan forebygge eksponering for benzen.
Dieseleksos - avgassene som slippes ut av dieselmotorer, inneholder en rekke farlige stoffer, hvorav flere er kreftfremkallende. Arbeidstakere som jobber i nærheten av dieselmotorer, som truckførere og lastebilsjåfører, kan være særlig utsatt for eksponering for dieseleksos. Dieseleksos er et problem på steder hvor man benytter dieseldrevne motorer. Eksponeringen påvirkes av nivået av luftutskiftning i området, samt vindretning. De senere årene har flere fagaktører uttrykt bekymring for mikropartikler som finnes i dieseleksos. Partiklene er så små at de tas opp gjennom lungene og går inn i blodbanen.
Asbest er et mineral som tidligere ble brukt i byggebransjen og i mange andre produkter. Når asbest blir skadet eller forstyrret, frigjøres det farlige støvpartikler som kan forårsake kreft, som lungekreft og mesotheliom. Da asbest først ble tatt i bruk i byggematerialer ble det nesten ansett som et vidunderstoff. Da kunnskapen om kreftfremkallende egenskaper etterhvert vokste, gikk stoffet raskt fra vidunder til værsting. Massive kampanjer og tiltak ble satt i gang, og folk utviklet høy bevissthet rundt farene. De senere årene har det vært mindre fokus på asbest, men man ser nå behov for å igjen øke bevisstheten, da asbest fremdeles forekommer i stort omfang i eksisterende bygningsmasser offshore og på land.
Vi har tidligere skrevet flere artikler om asbest som du kan lese her.
Krystallinsk silikat er en type mineral som finnes i mange naturstein og grusprodukter. Arbeidstakere som jobber med eller eksponeres for krystallinsk silikat, som steinhoggere og bygningsarbeidere, kan være i fare for å utvikle lungekreft. Ny, lavere grenseverdi for respirabelt krstallinsk silikat ble satt i 2001.
Mange kjemikalier, inkludert en rekke organiske løsemidler, kan forårsake kreft når arbeidstakere blir eksponert for dem over tid. Arbeidstakere i industrier som maling, trykking og rensemidler, kan være særlig utsatt.
Det er viktig å ta hensyn til disse og andre risikofaktorer når det gjelder å beskytte arbeidstakerne mot arbeidsrelatert kreft. Dette inkluderer å gjennomføre risikovurderinger, implementere sikkerhetstiltak og regelmessig overvåke eksponeringsnivåene for farlige stoffer. VOC er en samlebetegnelse på stoffer som kan være helseskadelige. Eksponering for disse stoffene gir ikke nødvendigvis symptomer umiddelbart, men kan utvikles over tid, så sent som 20 år etter eksponeringen. Det er derfor spseielt viktig å overvåke arbeidstakeres eksponering for VOC.
Vi har tidligere skrevet om VOC og hvordan man kan beskytte seg riktig.
Arbeidsrelatert kreft forekommer i mange bransjer. Selv om det kjemiske arbeidsmiljøet for arbeidstakere utvilsomt har blitt mye bedre, er det fremdeles et faktum at arbeidstakere blir eksponert for kreftfremkallende stoffer, og at den siste personen enda ikke har blitt rammet av arbeidsrelatert kreft. Faktisk kan det være slik at stoffer man ikke har funnet opp enda, kan vise seg å være kreftfremkallende i fremtiden. Føre var-prinsippet er derfor viktig. Hvis man ikke vet hva man er eksponert for, så skal man ta alle forholdsregler.
Kreft er uendelig mye lettere å forebygge enn å reparere.