Dieseleksos

Hvis ansatte oppholder seg i områder hvor grenseverdien for dieseleksos blir overskredet, kan de utsettes for helsefarlige gasser og partikler som kan føre til alvorlige helseproblemer. Dieseleksos er en blanding av ulike gasser, partikler og damp som kan være farlig å puste inn. De vanligste stoffene i dieseleksos er nitrogenoksid, karbonmonoksid, svoveldioksid og partikler.

Når grenseverdien for dieseleksos overskrides, kan dette føre til akutte symptomer som hodepine, svimmelhet, kvalme og irritasjon i øyne, nese og hals. Ved langvarig eksponering kan det også føre til alvorlige helseproblemer som hjertesykdommer, astma, KOLS og kreft.

Det er derfor viktig å holde seg under grenseverdiene for dieseleksos for å beskytte ansattes helse og redusere risikoen for arbeidsrelaterte helseproblemer. Arbeidsgivere har ansvar for å sikre at arbeidsmiljøet er trygt og ikke utsetter ansatte for farlige nivåer av dieseleksos. Det kan innebære å ta i bruk tiltak som ventilasjon, avtrekk, overvåkning av luftkvaliteten, bruk av personlig verneutstyr og redusere tiden som ansatte tilbringer i områder med høye konsentrasjoner av dieseleksos.

Ettersom dieseleksos består av både gass og partikler, overvåker man både NO2 (gassform) og elementært karbon (partikkelform) for å sikre arbeidsmiljøet til ansatte i utsatte områder.

Dieseleksos er helseskadelig på grunn av de skadelige stoffene den inneholder, særlig partikler og nitrogenoksider.

Partikler

Dieseleksos inneholder små partikler, som kan trenge dypt inn i lungene og forårsake betennelse og skader på luftveiene. Disse partiklene kan også forverre eksisterende astma og andre luftveissykdommer. I tillegg kan de bidra til utvikling av hjerte- og karsykdommer og til og med øke risikoen for kreft. Partiklene utgjør ikke en betydelig helserisiko alene, men det er også andre komponenter som binder seg til det elementære karbonet i sotet og har kjente toksiske effekter. Dette er komponenter som blant annet ulike flyktige organiske forbindelser (VOC), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), metaller og metalloksider, men som kun eksisterer i små spormengder i dieseleksos. Dieseleksos i form av partikler måles som elementært karbon.

Gass

Nitrogenoksider (NOx) i dieseleksos kan også forårsake helseskader. NOx kan irritere luftveiene og forverre astma og andre luftveissykdommer.

Dieseleksos inneholder blant annet organiske gasser som metanol, etylen, formaldehyd, akrolein, benzen, naftalen, pyren, antracen og andre aromatiske forbindelser som har kjente toksiske effekter Det er kjent at dieseleksos inneholder luktende og irriterende stoffer som nitrogendioksid, svoveldioksid, formaldehyd, akrolein og fenol . Direktevisende sensorer for NO2 benyttes i utstrakt grad for å overvåke eksponering for dieseleksos offshore og risikostyrende verktøy. Måling av NO2 vil påvise eksponering for dieseleksos i form av gass.

Dieseldrevet utstyr er den største kilden til eksponering for dieseleksos i industrien. Alle som arbeider i områder hvor dieselmotorer brukes, er utsatt for eksponering. Dette gjelder alle bransjer hvor dieseldrevne kjøretøy og maskiner benyttes. Jo dårligere luftutskiftning, jo større er eksponeringsutfordringene.

Stamis rapport om dieseleksos i petroleumsnæringen viser at generatorer, brannpumper og båtanløp er de største kildene til dieseleksos offshore. Personellgrupper som er mest utsatt for dieseleksos er kranfører, mekaniker, rigger, borepersonell, brønnservice og prosessoperatør.

I Norge vil innføringen av en grenseverdi for dieseleksos i partikkelform føre til at en rekke virksomheter vil måtte overvåke dieseleksos-eksponeringen for sine arbeidstakere med målinger i større grad enn tidligere.  

Flere næringer har eksponering for dieseleksos som ligger høyt sammenliknet med ny grenseverdi. Dette gjelder særlig i næringene Produksjon av primæraluminium og Bygging av veier og motorveier, Bygging av bruer og tunneler.

Ny grenseverdi for dieseleksos i partikkelform gjelder fra 21.02.2023, og fra 21.02.2026 for virksomheter i gruve- og bergverksdrift.

   Grenseverdi (8-timers TWA): 0,05 mg/m3 (målt som elementært karbon)

Elementært karbon er blitt bestemt som en markør for dieseleksos, og representerer dieseleksos i partikkelfasen.

Nitrogendioksid (NO2) har lenge blitt brukt som en markør for gassfasen i dieseleksos.

  NO2 har i dag en grenseverdi som er 0,96 mg/m3 (0,5 ppm) for et 8-timers arbeidsskift 

 I tillegg har NO2 en 15- minutters korttidsverdi på 1,91 mg/m3 (1 ppm), og disse grenseverdiene brukes for å styre risiko knyttet til eksponering for dieseleksos. Dette tilsvarer 0,58 mg/m3 for et 12-timers arbeidsskift basert på Aktivitetsforskriften fastsatt av Ptil.

Kjemisk helsefare og fremtidig risikostyring må derfor ta hensyn til grenseverdier for både elementært karbon og NO2.

Se også vår tidligere artikkel om nye grenseverdier for benzen og dieseleksos

Les mer om grenseverdien for dieseleksos på arbeidstilsynets nettsider.

Nye, lavere grenseverdier for dieseleksos vil kunne ha positive konsekvenser for arbeidstakere og for samfunnet som helhet. Reduserte grenseverdier vil bety at arbeidstakere blir utsatt for mindre helseskadelige stoffer i dieselutslipp, og at risikoen for arbeidsrelaterte helseproblemer reduseres.

Det vil også kunne ha positive effekter for miljøet og folkehelsen generelt. Dieseleksos er en viktig kilde til luftforurensning, som kan føre til alvorlige helseproblemer som hjerte- og lungesykdommer, kreft og astma. Reduserte grenseverdier kan bidra til å redusere utslippene av helseskadelige stoffer og dermed redusere risikoen for helseproblemer.

Bedrifter som bruker dieselkjøretøy eller arbeider med dieselmaskiner vil måtte iverksette tiltak for å overholde de nye grenseverdiene, og dette kan føre til økte kostnader og behov for investeringer i nytt utstyr og teknologi.

Kjemisk helsefare og risikostyring for dieseleksos må altså måles på to måter fremover:

1.       Elementært karbon

Direktevisende måleinstrumenter for dieseleksos er per i dag ikke tilgjengelig på markedet. Elementært karbon måles med filterkassetter som sendes inn til analyse. SG Safety tilbyr ikke denne tjenesten. Mer om måling av elementært karbon kan du lese på Stami sine nettsider.

Ettersom målemetodene for elementært karbon må sendes og analyseres, gir det en forsinkelse i måleresultatene. Vi anbefaler derfor å også måle for NO2 for å sikre sanntidsdata om eksponering.

2.       Måling av NO2

Dieseleksos i gassfasen måles med sensor for NO2.

No kan også være et alternativ, men ettersom sensorene for NO2 og No er kryssensitive vil en få utslag på begge sensortyper. NO2 er derfor den anbefalte sensoren.

På grunn av helsefare ved dieseleksos-eksponering, anbefaler vi å kombinere personlig NO2-varsler med sensor for CO, og CO2.

Vår anbefaling for måling av dieseleksos er Poli multigassvarsler som dekker alle disse behovene.

Dersom en ønsker et rimeligere alternativ og bare vil måle for NO2, kan en benytte en UNI singelgassvarsler for NO2. Denne har samme NO2-sensor som poli-måleren.

Begge disse gassvarslerne har et dødbånd på 0,5 ppm på NO2-sensor og vil varsle fra en når grenseverdi for et 8-timers skift.