Gass i hytter, båter og campingvogner

Ferien er rett rundt hjørnet og flere nordmenn en noen gang planlegger å feriere i campingvogn, bobil, båt eller hytte. Men har du husket å sjekke det viktigste? Hva med sikkerheten på hytta? Her er noen praktiske råd for deg som bruker gass på hytta eller i campingvogna.

Bruk av gass innebærer alltid en risiko, og generelt er det to forhold som kan føre til fatale ulykker. En gasslekkasje med propan vil presse oksygenet ut av rommet eller i verste fall eksplodere. Ulykker kan også skyldes at forbrenningen får for lite oksygen slik at kvelende kullos oppstår, forklarer serviceleder i SG Safety, Frode Sevdal. SG Safety leverer produkter, service og opplæring innen gassmåling og pusteluft til norske bedrifter.

Den mest åpenbare måten å beskytte seg mot gasslekkasje på, er å installere en gassvarsler. Det finnes et stort utvalg gassvarslere på markedet. Disse leveres med 12V eller 230 V tilkobling. Propan (flaskegass) er en eksplosiv gass som brukes til matlaging, kjøleskap, oppvarming av varmtvann osv. Gassen er tung, og vil derfor legge seg langs gulvet ved en eventuell lekkasje.

Gassvarsler for å oppdage propanlekkasjer skal derfor plasseres nede langs gulvet i nærheten av gassflasken eller apparatene som benytter gass. Dersom gassen brukes eller oppbevares i nærheten av en kjellertrapp, bør det også installeres gassvarsler i kjelleren. Propan synker til det laveste punktet, og må derfor aldri oppbevares i kjellere.

En gassvarsler kan gi tidlig varsling når ulykken først er ute. Det aller viktigste du kan gjøre for å forhindre ulykker, er derimot å foreta jevnlige lekkasjesjekker.

Sjekk anlegget for lekkasje ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og koblinger. Ved lekkasje vil det dannes bobler i såpevannet. Se også Direktoratet for samfunnssikkerhet, samt beredskapsråd om lekkasjesjekk. Bøy på slangen og se etter sprekker. Gasslanger blir morkne over tid, og bør byttes ut hvert andre til femte år, anbefaler DSB.

Sjekk utstyret for støv. Dersom utstyret blir tett av støv, vil ikke gassen brenne skikkelig. Brennere nær gulvet som f.eks. under kjøleskap er spesielt utsatt. Ved ufullstendig forbrenning, gjerne som følge av støv, oppstår kullos/CO.

Gassapparater må kun benyttes under oppsyn og i godt ventilerte rom. Aldri på soverom.

Kullos (CO/karbonmonoksid) er en luktfri, fargeløs og kvelende gass. Det er derfor ikke lett å oppdage at man er i ferd med å bli forgiftet. Kullosforgiftning oppleves ved at du gradvis blir trett og sliten, og etter hvert ute av stand til å reagere, forteller Sevdal.

Kullos er litt lettere enn luft. Varsleren plasseres derfor i eller nær taket.

Les mer om hvordan kullos virker på kroppen.

1. Propanbeholdere må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft.
2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre luften eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller en elektrisk gnist.
4. Finn lekkasjer snarest mulig. ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på, vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
5. Bruk kun slanger for LPG/ propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
6. Hold alltid en tent fystrikk klar når apparatkranen åpnes.
7. Steng for gassen ved beholderen og bring den om mulig til et trygt sted dersom det oppstår brann.
8. Hold alltid apparat og beholder i god stand.
9. Studer monterings- og bruksanvisningen nøye før apparat og anlegg tas i bruk. 

         For mer informasjon anbefaler vi DSBs nettsted om gassikkerhet med nyttige råd og tips.