Nye grenseverdier for dieseleksos og benzen

Arbeidstilsynet vedtok 1.7.2021 nye grenseverdier for en rekke stoffer. Benzen har fått ny og strengere grenseverdi gjeldende fra 1.7.2021. Dieseleksos har fått grenseverdi for første gang, gjeldende fra 2023. Utfyllende informasjon om fastsettelsen av nye grenseverdier for disse og andre stoffer, finner du i Arbeidstilsynets grunnlagsdokumenter.

Benzen dannes både i naturlige og menneskeskapte prosesser. Benzen finnes naturlig som komponent i råoljeolje og bensin (og derfor også i eksos fra kjøretøy), og også i sigarettrøyk og i noe mindre grad som kondensat fra naturlig gassproduksjon, men benzen kan også syntetiseres. Andre naturlige kilder er gass fra vulkaner og branner.

Benzen brukes først og fremst som løsemiddel i kjemisk eller farmasøytisk industri og er et utgangsstoff eller mellomprodukt i fremstilling av mange kjemiske produkter som smøremidler, enkelte typer gummi, fargestoffer, rense- og vaskemidler, medisiner og innsektsmidler samt styren, kumen og sykloheksan som videre brukes til produksjon av plast, ulike harpikser, nylon og syntetiske fibre.

Arbeidstakere i bransjer som lager eller bruker benzen kan bli eksponert for stoffet. Dette inkluderer blant annet kjemisk og farmasøytisk industri, petroleumsindustri, gummiindustri. Andre yrkesgrupper som kan eksponeres er metallarbeidere, trykkeriarbeidere, laboratoriearbeidere, ansatte på bensinstasjoner, brannfolk og feiere.

Ved høye eksponeringer kan narkotiske effekter på sentralnervesystemet opptre, selv etter akutte eksponeringer. Kronisk eksponering for benzen er assosiert med perifer neuropati og svikt i hukommelse. I tillegg til å gi økt risiko for visse hematologiske krefttyper, kan benzen også gi toksiske effekter i det hematologiske systemet som fører til nedsatt dannelse av røde og hvite blodceller samt blodplater.

- Grenseverdi (8-timers TWA): 0,2 ppm, 0,66 mg/m3
- Fotnote: Grenseverdien skal gjelde fra juli 2021.
- Anmerkninger:

• H (kjemikalier som kan tas opp gjennom huden)
• K (kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende)
• M (kjemikalier som skal betraktes som mutagene)
• G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi for stoffet

Se også vår artikkel om hvordan du kan imøtekomme det nye forslaget fra arbeidstilsynet med egnet måleutstyr.

Dieseleksos dannes i forbrenningsmotorer med diesel som drivstoff, og forekommer overalt hvor slike motorer finnes. Dieseleksos anses som en versting innen trafikkforurensing.

Dieseleksos består av en meget kompleks blanding av kjemiske forbindelser, både gasser, damper og partikler. Mange av partiklene er ultrafine partikler (PM 0,1) som kan pustes lengst ned i luftveiene og gå over i blodomløpet.

Ved akutt eksponering for dieseleksos er det sikker eller sannsynlig sammenheng med respiratoriske, kardiovaskulære og immunologiske effekter. Ved kronisk eksponering er det sikker sammenheng med økt lungekreftrisiko og sannsynlig sammenheng med respiratoriske effekter