Hvordan reagerer kroppen på asbest
Fra mirakelmiddel til versting. Vi gir deg et lite innblikk i asbestens historie og hvordan asbesteksponering påvirker kroppen.
Asbest - et mirakelmiddel?
Navnet asbest er en samlebetegnelse for en spesiell gruppe fibrøse mineraler som har svært unike egenskaper. Asbest er teknisk sett stein, men kan i motsetning til andre mineraler brytes ned, for så å spinnes og veves til tekstiler. Tusener av andre bruksområder er oppdaget, mest kjent er dens bruk i bygg og installasjoner verden over. En av hovedgrunnene til populariteten til asbest er dens overlegne isoleringsevne. Materialet veier lite, er flamme- og korrosjonsresistent, samt lett å utvinne. I tillegg finnes det i rikelige mengder. Videre er det ikke elektrisk ledende, går ikke i stykker, og tiltrekker ikke skadedyr. Av disse grunnene er asbest blitt kalt et «mirakelmiddel», og er blitt brukt i alt fra vegger, lim og leketøy, til rør, filtre og isolering av skip. På høyden av produksjonen ble det produsert omtrent 4 millioner tonn asbest årlig. Dette tilsvarer vekten til ca. 400 Eiffeltårn.
Er asbest farlig?
Som vi nå vet, er det ikke bare oppsider med asbest. Det er uenighet om når helsefarene med innånding av asbeststøv først ble oppdaget, men den første medisinske artikkelen om asbest ble utgitt i 1924 i tidsskriftet «British Medical Journal». Her ble det antatt en sammenheng med at en ansatt ved en asbestfabrikk døde av lungefibrose og tuberkulose. Flere artikler om helsefarene ved asbest ble publisert i årene som fulgte, og i 1929 ble «sykdommen» asbestose oppdaget og beskrevet. Å begrense mengden asbeststøv som ble innåndet av fabrikkarbeiderne ble sett på som løsningen, og i 1931 kom de første reguleringene for å dempe støvmengdene i fabrikkene. I flere tiår ble dette ansett som «godt nok», men ettersom årene gikk ble det tydelig at asbestose ikke var den eneste sykdommen som hang sammen med eksponering for asbest.
I etterkrigstiden vokste mistanken om asbest som mulig kilde til sykdommer som lungekreft og mesoteliom. Dette skjedde samtidig som bruken av asbest økte eksponentielt, og var en stor drivkraft i ekspansjonen av- og produksjonen i den vestlige verden. En vanlig samtidsholdning var derfor at det var absurd og håpløst å skulle eliminere bruken av asbest. Verdiskapningen mineralet tilførte det moderne liv ble ansett som for stor. Utover 1960- og 70-tallet fant man at skadevirkninger fra asbest ikke bare oppsto hos fabrikkarbeidere, men også de som ble utsatt for mindre doser. Folk som bodde i nærheten av fabrikkene, jobbet med isolasjon eller i bygningsbransjen fikk etter hvert de samme sykdommene som fabrikkarbeiderne.
Totalforbud
Økende bevisbyrde om asbestens kreftfremkallende egenskaper la grunnlaget for innføringen av et totalforbud i Norge i 1985. En rekke land deler i dag et slikt forbud. Den historiske prevalensen av asbest i bygg og installasjoner har satt spor på dagens infrastruktur, hvor stoffet fortsatt finnes i en rekke bygg. Det kan være asbestfibre i veggene i barnehager, i rørene på et industrianlegg, eller i taket på et naust ved sjøen. I Norge må man i dag søke arbeidstilsynet om tillatelse til å utføre asbestsanering. Dette for å sikre at kun kyndig personell med nødvendig kompetanse om sikkerhetsutstyr og sanering utfører slikt arbeid, noe som i sin tur skåner befolkningen fra unødig helsefare. Siden 1980-tallet har verden i hovedsak gått bort fra asbest som produksjonsmiddel. I 2019 var produksjonen nede i 1 million tonn, hovedsakelig utvinnet fra land som tidligere tilhørte Sovjetunionen. Asbest blir fortsatt brukt i mange utviklingsland.
Utsatt for asbest
Asbest som står fast i en vegg utgjør ingen helsefare. Det er først når det asbestholdige materialet blir utsatt for påkjenning eller stimuli som frigjør asbestfibrene at risiko oppstår.
Uheldigvis separeres asbestfibrene illustrert på bildet enkelt ved bearbeiding. Et tydelig eksempel er når en slegge møter en vegg av asbestfibre, og veggen pulveriseres. De frigjorte fibrene er for små til å se, og pustes enkelt inn. Vi har godt forsvar mot store asbestfibre via slimhinnen, men mindre fibre forårsaker direkte skade på celler – og fører til skader og forandringer på vev.
Årsakene til følgeskader fra asbestrelatert eksponering er mange. Historisk har de synligste skadevirkningene vært å se hos gruvearbeidere som utvinner asbestfibrene. Etter hvert som bruken av asbest tiltok i samfunnet ble mange eksponert i yrkessammenheng, eksempelvis i byggebransjen. Til slutt må miljømessig eksponering nevnes. Asbestfibre kan pustes inn gjennom forusensede ventilasjonsanlegg, vannrør og fra luften ellers. Asbestsanering er altså en måte å behandle skaden som allerede er skjedd på, slik at færre skal bli skadet i fremtiden.
Asbestrelatert sykdom oppstår ikke akutt, og symptomer kan i mange år være diffuse og langsomme. De vanligste følgesykdommene er beskrevet nedenfor. Det er en klar sammenheng mellom eksponeringsmengde- og tid, og risiko for å utvikle sykdom.
Asbestose
Små asbestfibre når helt ned til de minste enhetene i lungene når de pustes inn. Her forårsaker de skade på cellene i de nedre luftveiene. Cellene utløser så en betennelsesreaksjon, som avhengig av eksponeringsmengde- og tid fører til negative forandringer i det omkringliggende vevet.
Tilstanden asbestose oppstår gjerne ikke før 15-20 år etter eksponering, med snikende symptombilde. Eksempler på symptomer er vedvarende tørrhoste og tung pust ved anstrengelser. Sykdommen rammer begge lungene, og kan føre til lunge- og hjertesvikt. Medisinske diagnoseverktøy er i dag nøyaktige i å identifisere sykdommen. Likevel finnes ingen god behandlingsform som kan stanse utviklingen. Ingen medikamenter har foreløpig hatt beviselig effekt. Forebygging mot eksponering for asbest er og blir den viktigste faktoren for å unngå sykdom. Se NHI.no sine nettsider om asbestose for mer informasjon om sykdommen.
Brysthinnekreft
Brysthinnekreft (mesoteliom) er en sjelden kreftsykdom, og det er estimert at 80-90% av tilfeller kan spores til asbestrelatert eksponering, gjerne yrkesrelatert. Høyest forekomst finner vi blant bygningsarbeidere, arbeidsfolk i smelteverk, blant sjøfolk og i bilverksteder. Sykdommen utvikler seg lamgsomt, gjerne over 30-40 år. En væske produsert av spesielle celler i lungene er viktig når lungene endrer volum ved pusting. Væsken smører lungeoverflaten slik at de glir mot hverandre uten hindringer. Brysthinnekreft oppstår når spesielle celler skrapes opp av små partikler, som oftest asbestfibre. Irritasjon fører til betennelsesreaksjoner, og etter gjentatt eksponering kan det danne seg arrvev eller kreft. Dessverre finnes ikke effektiv behandling for de fleste tilfeller, og livsforlengende behandling blir hverdagen for flertallet av pasienter. Se NHI.no sine nettsider for mer informasjon om brysthinnekreft og asbest.
Lungekreft
Bak prostatakreft hos menn og brystkreft hos kvinner er lungekreft den vanligste kreftformen i Norge for begge kjønn. Det er kreftformen som tar flest liv, og utgjør rundt 10% av alle krefttilfeller i landet.
Den desidert største årsaken til lungekreft er røyking. Den vanligste yrkesmessige årsaken er asbest. Ifølge norsk helseinformatikk er det gode holdepunkter for å attribuere rundt 20% av tilfellene av lungekreft hos menn i Norge til yrkesskader. Det er følgelig meget høy forekomst av lungekreft hos røykere som også har blitt langvarig eksponert for asbeststøv.
Lungekreft er en alvorlig sykdom med høy spredningsrate. Det er stor variasjon i forløp og symptombilde fra person til person, men sett under ett er det en diagnose med dårlig prognose. Det antas at om lag 20% blir helbredet. Se NHI.no sine nettsider om lungekreft for mer informasjon.
Andre følgesykdommer - og veien videre
Andre sykdommer som kan skyldes asbestfibre er pleuraplakk, asbestpleuritt, perikarditt og KOLS.
På grunn av den lange utviklingstiden for asbestrelaterte sykdommer, har mange av tilfellene vi ser i dag grobunn i tiden fra før forbudet ble innført.
Ettersom vi får flere eldre i samfunnet vil vi fortsette å se de helsemessige følgene av asbest i mange år til, før det avtar som følge av mindre bruk og bedre beskyttelse. Det er viktig å bemerke at asbestarbeid med riktig verneutstyr og i tråd med gjeldende bestemmelser, ikke medfører økt helserisiko for sykdom.