Hør etter: Bedre helse med riktig hørselvern

Hørselstap grunnet støy på arbeidsplassen er den vanligste yrkesskaden i Europa. Omtrent halvparten av meldingene om yrkessykdom Arbeidstilsynet mottar, er meldinger om hørselsskader. Hvordan kan vi redusere skadeomfanget? I denne artikkelen hjelper vi deg med riktig verneutstyr, og viktig kunnskap for å ta vare på hørselen.

Gå rett til underkategoriene

Arbeidstilsynet definerer støy som uønsket lyd, og skiller mellom irriterende- og skadelig støy. I tråd med vår visjon ser vi på den skadelige støyen i denne artikkelen. Skadelig støy begynner ved rundt 80 dBA*. Fra 85 dBA er alle arbeidstakere i Norge pålagt å bruke hørselvern. 

Støynivå måles i desibel (dB). Skalaen for desibel fungerer slik at lydnivået dobles for hver 3. dBA. Det vil si at en vaskemaskin hvis lydnivå er 43 dBA, bråker dobbelt så mye som en vaskemaskin som avgir 40 dBA. En røykvarsler piper som regel i 85 dBA, og det vi opplever som helt stille ligger faktisk rundt 20 dBA.

*Kontinuerlig støy måles i dBA. Grenseverdiene er beregnet som snittverdi for 8 timers eksponering (en arbeidsdag), og er satt til 85 dBA. For arbeidere offshore er grenseverdien 83 dBA, grunnet forlenget arbeidstid.
For slagstøy, eller impulsstøy bruker vi benevnelsen dBC. Her forteller grenseverdien om maksimal støy som ikke på noe tidspunkt skal overskrides. Grenseverdi for impulsstøy er satt til 130 dBC.

* Illustrasjon over lydkilder og tilhørende desibel-nivåer.

Langtidseksponering for lydnivåer over 80 dBA kan være skadelig. Arbeidsgiver skal tilby godkjent hørselvern der hvor lyden overstiger 80 dBA. Personlige hørselvern til ansatte er påbudt når gjennomsnittlig støynivå gjennom arbeidsdagen er over 85 dBA, eller om lyden på noe tidspunkt overstiger 130 dBC. Hørselvern skal tilfredsstille kravene i Arbeidstilsynets forskrift om personlig verneutstyr. Ved 100 dB kan skade oppstå etter så lite som 15 minutter uten hørselvern, og ved 110 dB kan det ta så lite som 1 minutt.

Mange tror at hørselsskader utelukkende skjer ved svært høye lydnivåer, men langvarig eksponering for moderate nivåer kan også føre til permanent skade. Svært mange arbeider i miljøer med kontinuerlig støy, i grenseland for hva som er forsvarlig. Derfor er det ekstra viktig med kunnskap og verneutstyr. Hørselstap som skyldes støy på arbeidsplassen, er den vanligste yrkesskaden i Europa. Omtrent halvparten av meldingene om yrkessykdom Arbeidstilsynet mottar, er meldinger om hørselsskader.

Før hørselvern er nødvendig, skal arbeidsgiver gjøre det som er mulig for å redusere støykilden(e). Hørselvern bør kun være en midlertidig løsning. SG Safety har yrkeshygieniker som kan bistå din bedrift med støymålinger ved mistanke om for høye nivåer på arbeidsplassen.

Kontinuerlig støy er vedvarende støy, for eksempel daglig eksponering i et fabrikklokale eller på byggeplassen. Her er oftest løsningen et komfortabelt hørselvern med jevn demping.

Impulsstøy kjennetegnes av kraftige, gjerne plutselige støynivåer. Denne oppstår typisk fra trykkluftsverktøy, skudd fra våpen eller spikerpistol, eksplosjoner eller annet. Her er det ofte nødvendig med dobbelt hørselvern, eller godkjente elektroniske øreklokker med aktiv støyreduksjon.

Hørselsskader grunnet manglende hørselvern er ofte irreversible. Jo høyere lyd og lenger eksponeringstid - jo mer øker omfanget av hørselskadene. De to vanligste helseproblemene som oppstår etter eksponering mot kraftig støy, er tinnitus og permanent hørselstap. Har man utviklet tinnitus vil en kjenne det igjen som en konstant ringing eller summing i ørene, og en vil aldri oppleve total stillhet. Ved permanent hørselstap ser vi ofte at de høyfrekvente lydene forsvinner først.

Hørselstap er svært vanlig, og over 1 million nordmenn er rammet av redusert hørsel. Redusert hørsel er regnet som en av de største risikofaktorene for å utvikle demens. Heldigvis er det en av faktorene det ofte er mulig å forebygge.

I tillegg til å påvirke hørselen negativt kan skadelig lyd ha negativ påvirkning på helsen ellers. Økt stress, forhøyet blodtrykk og nedsatt konsentrasjonsevne er blant de uheldige konsekvensene. Kraftig støy øker også sannsynligheten for at ulykker oppstår.

Hørselvern deles ofte inn i de 2 hovedkategoriene under. Hørselvern er kritiske verktøy i møte med kraftig støy. Når det ikke er mulig å fjerne støykilden, er ofte hørselvern det eneste som forhindrer hørselsskader.

Øreklokker

Fungerer ved å skape en «forsegling» rundt ørene. De reduserer mengden lyd som når øret ved å dempe luftbårne vibrasjoner som treffer ytre del av øret.

Ørepropper

Disse blokkerer støy ved å tette øregangen. Materialer som skum eller silikon gir en fysisk barriere mot lyd.

Dobbelt hørselvern

Når man velger hørselvern, er det viktig å forstå hvor mye lyden blir dempet. I ekstremt støyende nivåer kan det være nødvendig å kombinere øreklokker med ørepropper – såkalt dobbelt hørselvern. Bruker man begge typer beskyttelse samtidig, dempes lyden ytterligere. Man får da ekstra god beskyttelse.

Grenseverdier og demping

Som nevnt innledningsvis måles kontinuerlig støy i dBA, og har grenseverdi 85 dBA for 8 timer. Impulsstøy måles i dBC og har grenseverdi 130 dBC. Lydnivået skal på ingen tidspunkt overskride denne grenseverdien.

Produsenten av hørselvernet oppgir som oftest en såkalt Single Number Rating (SNR). Denne beskriver dempingseffekt under ideelle forhold. Testing av verneutstyr blir ofte gjort i kontrollerte omgivelser, som i laboratorier. I teorien vil en SNR på 30 dB redusere lydnivået i omgivelsene med 30 dB, slik at 100 dB oppleves som 70 dB. Bevegelse, hår, passform og slitasje er bare noen av faktorene som påvirker graden av demping. I reelle arbeidsmiljøer kan vi derfor ikke stole blindt på SNR, og må derfor ta en vurdering ut fra de faktorene man har kontroll over.

Høyere SNR indikerer kraftigere demping/ høyere grad av beskyttelse. Vi anbefaler at det gjøres en detaljert vurdering av type hørselvern, tilpasning og frekvensfordeling av støy i forkant av valg av hørselvern.

Målemetoder og reell beskyttelse: SNR vs NRR

Kommunikasjon

Hørselvern med integrert kommunikasjonsteknologi er et alternativ i arbeidsmiljøer hvor kommunikasjon er kritisk. Slike hørselvern kommer utstyrt med høyttalere og mikrofon, og muliggjør tale via radio eller Bluetooth. De er svært nyttige for eksempel på flyplasser, byggeplasser eller i militære settinger. Utover kommunikasjon har mange moderne hørselvern elektronikk som forsterker og demper ulike lyder. De demper farlig støy, samtidig som de forsterker tale - slik at viktige beskjeder blir oppfattet umiddelbart.

Bruk og vedlikehold

For at hørselvernet skal gjøre jobben godt nok, er det viktig å sette seg inn i hva slags beskyttelse man trenger, og å velge riktig produkt til den aktuelle arbeidsoppgaven. Enkle, men viktige momenter å ta i betraktning er at hår, briller etc., kan komme i veien for – og påvirke den reelle beskyttelsen. Ved bruk av propper skal disse komprimeres før de føres dypt inn i øregangen, hvor de kan utvide seg for å tette godt.

For å sikre at hørselvernet gir den beskyttelsen som oppgis av produsenten, må det vedlikeholdes. Engangs-ørepropper skal byttes ut etter hver bruk, mens gjenbrukbare propper av f.eks. silikon bør rengjøres mellom bruk. Øreklokker bør rengjøres jevnlig for å holde tetningene myke og frie for smuss. Selve øreputene bør skiftes ut ved tegn til slitasje for å opprettholde tilfredsstillende forsegling.

Over- og underdemping

Man skal være klar over risikoen både ved for lite og for mye demping. For lite demping gjør at nok lyd slipper inn til å forårsake hørselskade. Risikoen ved for mye demping er derimot at lyden blir så redusert at man går glipp av viktige beskjeder eller varsler fra kollegaer eller utstyr/ maskiner.

Husk også at miljøforholdene kan påvirke effektiviteten av hørselvernet. Er det spesielt varmt, kaldt, støvete eller fuktig, kan lyddempingen bli redusert. Eksempelvis kan klokker stivne i kulden, eller ørepropper skli ut av øregangen på grunn av svette og fuktighet.  

SG Safety - Trygghet i farlige omgivelser

Kilder