Rapport fra tetthetstesting av vifteassistert åndedrettsvern

Beskytter virkelig vifteassistert åndedrettsvern like godt uansett ansiktsform, størrelse og skjeggvekst? Slik gikk det da vi testet turbovifter på hipsterskjegg.

De ba oss derfor om å teste den valgte SR 500 EX-viften med SR 580 hodesett på et tilfeldig utvalg av personer.

Skjegg er i vinden som aldri før, men den hårete trenden skaper store utfordringer for sikkerheten på jobb. Skjeggvekst utelukker all bruk av filtrerende hel- og halvmasker (tettsittende åndedrettsvern). Eneste alternativ for bruk av åndedrettsvern, er derfor løstsittende åndedrettsvern.

De fleste aktørene på norsk sokkel har valgt SR 500 EX vifte med SR 580 hodesett som løstsittende åndedrettsvern der hvor det er egnet, som er det vernet vi har testet i denne testen.

SG Safety har testet 14 ulike personer med maskinen Portacount 8038. Testene er utført ihht. Norsk Olje og Gass sin anbefalte retningslinje 133 for tetthetstesting av tettsittende åndedrettsvern. I dette tilfellet ønsket kunden å teste vifteassistert åndedrettsvern av typen SR 500 EX (vifteenhet) og SR 580 (hjelm med visir) med samme metode.

Selve tetthetstesten går ut på at man fyller atmosfæren i et rom med ufarlige partikler. Videre måler man differansen mellom antall målte partikler i rommet og på innsiden av åndedrettsvernet. Tallet man får, tilsvarer beskyttelsesfaktor, men kalles tetthetsfaktor. Tetthetsfaktoren er den reelle, målte beskyttelsesfaktoren på det aktuelle ansiktet. Tallet viser hvor mange ganger mindre eksponering det er inni åndedrettsvernet sammenlignet med atmosfæren utenfor.

Ved tetthetstesting av tettsittende helmasker, er kravet til tetthetsfaktor 2000 (Norsk Olje og Gass 133). Vi har derfor valgt å bruke dette tallet som minimumskrav også for denne testen.

Alle personene i testen bestod testen med svært god margin. Kravet for tettsittende helmasker er som nevnt 2000. Fra masketetthetstesting med tettsittende helmasker, regner vi en tetthetsfaktor på over 10 000 som et svært godt resultat. Oppnår en dette, har en funnet en helt tett maske med perfekt passform, og altså langt over kravet på 2000.

Verdiene som er målt i denne testen er så høye at en i praksis kan si det ikke er påvist eksponering inne i åndedrettsvernet. At tetthetsfaktoren varierer mellom 30 000 og 60 000, kan også tilskrives at eksponeringen i rommet har vært noe ulike fra test til test, selv om de ble utført etter hverandre.

Med så høye tall, er det veldig lite som skal til for at tetthetsfaktoren endrer seg mye. Regner man snitt av tetthetsfaktor blant personer med skjegg, får man 36.906. Snitt for personer uten skjegg er 46.854. Utvalget er derimot for lite til å kunne fastslå at det er en sammenheng. Vi kan heller ikke se noen sammenheng mellom tykkelse/ størrelse/ lengde på skjegg og tetthetsfaktor.

Alle personene i testen oppnådde en svært god beskyttelse, uavhengig av skjeggvekst og ansiktsform.

For å sammenligne resultatene fra testen med tettsittende åndedrettsvern, ba vi en av personene ta samme test på halvmaske og helmaske.

For halvmaske oppnådde vi en tetthet på 65 (Kravet er 100).

For helmasken oppnådde vi en tetthet på 28. Kravet er 2000.

Løstsittende åndedrettsvern gav en tetthet på samme person, på 60476.

Ikke overraskende gir tettsittende åndedrettsvern store lekkasjer med skjegg, og er således ikke egnet for vern, mens løstsittende vern ga svært god beskyttelse.