Sikker håndtering av ensilasje: beskyttelse og praksis

Enten det er i havbruk, oppdrett, eller landbruk, er ensilasje en viktig prosess for å konservere råvarer. På denne siden gir vi deg tips for å sikre trygg håndtering av ensilasje. Beskyttelse mot giftige gasser og eksplosjonsrisiko er avgjørende for arbeideres sikkerhet. 

Hva er ensilasje og hvorfor ensilerer vi

Ensilasje er en måte å lagre dyre- og plantematerialer på som sikrer at det ikke blir ødelagt. Ensilasje blir som oftest brukt til dyrefôr eller som råvare til dyrefôr.

Hvordan foregår ensilasje

Fiskeensilasje kvernes, tilsettes maursyre og lagres på ensilasjetanker. Maursyre er den mest effektive og rimeligste metoden for å konservere fett og proteiner fra dødfisk og restprodukter etter sløye- og slaktevirksomhet. 35000 tonn maursyre importeres årlig til Norge for å benyttes i ensilering. Omtrent 60 % (21000 tonn) brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Bransjer som ensilerer

• Oppdrett – dødfisk og restmateriale fra slakting
• Landbruk – gress 

Hva brukes ensilasje til?

Fiskeensilasje brukes til å fremstille oljer som benyttes i dyrefôr, og til å fremstille biodrivstoff (metan) for gassdrevne kjøretøy. I landbruket brukes maursyre til å ensilere gress som gir fôr til beitedyr gjennom vinteren.

Hvor finner vi ensilasjetanker?

• I havbruks- og oppdrettsnæringen finner vi ensilasjetanker av stål eller glassfiber på arbeidsflåter, mottaksanlegg, settefiskanlegg og servicebåter.
• I industrien finner vi ensilasjetanker på slakteanlegg, fileteringsanlegg og hos produsenter av fiskefôr og fiskemel.
• I landbruket finner vi ensilasje i fôrsiloer og rundballer. I landbruket er CO2 og nitrøse gasser de mest overhengende farene ved ensilering. Se vår artikkel om farlige gasser i landbruket for mer informasjon.

Hvilke farer oppstår ved fiskeensilasje

Ved ensilering er det tre hovedfarer som kan oppstå: Oksygenmangel, giftige gasser og eksplosjonsfare. Gode arbeidsprosedyrer, gassmåling og verneutstyr er essensielt for å sikre liv og helse.

Helsefare ved ensilasje:

Ved ensilering kan det oppstå hydrogensulfid (H2S) en ekstremt giftig gass. H2S kan tas opp i kroppen gjennom hud, innånding og svelging. Ensileringsprosessen kan også gi oksygenmangel. Oksygenmangel vil ikke gi noen merkbare faretegn som lukt, smak eller røyk. Personer som blir utsatt for oksygenmangel vil derfor kveles uten forvarsel. Bruk av personlig gassmåler som måler H2S og Oksygen er helt nødvendig for å sikre arbeideres helse ved arbeid med ensilasje.

Eksplosjonsfare

Ved ensilering dannes det også metan – en brennbar gass som kan føre til eksplosjon i lukkede rom. Bruk av gassmåler som varsler om eksplosiv atmosfære (LEL-sensor) er kritisk sikkerhetsutstyr ved arbeid med ensilasje. Særlig høy er faren ved varme arbeider, men statisk elektrisitet kan også føre til eksplosjon.

Gassmålere

For å overvåke atmosfæren ved ensilasjearbeid, må alle involverte arbeidstakere bære en personlig gassvarsler som minimum varsler for O2, LEL og H2S. Det vanlige er å bruke en måler med standard 4-gass konfigurasjon som måler CO (eksos). Gassvarsleren festes til brystlommen for å varsle om farlig eksponering i pustesonen.

Ensilasjetanker

Ved entring av ensilasjetanker må tanken klareres for gass før arbeidstakere går inn. Personer som skal klarere tanker må ha sertifikatutstederkurs og benytte en 4-gassmåler med pumpe. I tillegg skal sertifikatutstedere med godkjent opplæring registreres hos Arbeidstilsynet. Utførende personell som skal jobbe i tanken må ikke ha sertifikatutstederkurs, men må ha opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Se våre kurs for sertifikatutstedere og arbeid i tank her. Før arbeid i tanken starter, må sertifikatutsteder gjøre gassmålinger. Når atmosfæren ansees som farefri skrives et entringssertifikat. Det skal foreligge arbeidssertifikat for alle jobber i lukkede rom, inkludert inspeksjon, rengjøring og varme arbeider.

SG Safety arrangerer kurs for arbeid med ensilasje. Kursene kan også arrangeres bedriftsinternt hos våre kunder.

Hvordan giftige gasser oppstår

Når fiskeensilasje legges på tank vil beinmassen synke til bunns hvor den gir næring til mikroorganismer som ikke trenger oksygen for å leve. Når disse mikroorganismene bryter ned beinmassen, produseres giftige gasser som metan og hydrogensulfid. Ved omrøring, tapping og temperaturendring vil disse gassene frigjøres i luft. Eksplosjonsfaren er størst ved tomme tanker som ikke er rengjort. Ved fylling av tanker fra toppen kan det dannes statiske utladinger som kan antenne atmosfæren. 

Gode råd for fiskeensilasjetanker:

·         Fjerne bein i ensilasjen ved hjelp av beinseparator

·         Sørge for sirkulasjon for å unngå sedimentering

·         Bruke tanker med konisk bunn

·         Sørge for regelmessig vedlikehold og rengjøring

·         Sørge for fylling fra bunnen i tankene

Kilde: Arbeidstilsynet

Verneutstyr for arbeid med ensilasje:

Arbeidstakere som skal håndtere ensilasje må ha verneutstyr for øyne, hud og åndedrett. Hansker må være gjennomtrengningsdyktige for etsende væsker. Send oss gjerne datablader for hjelp til å velge riktige hansker.

Som åndedrettsvern anbefaler vi som minimum filtrerende åndedrettsvern med AE filter som beskytter mot organiske stoffer og syrer. Dersom det er fare for oksygenmangel, må trykkluftforsynt åndedrettsvern benyttes. Dette kan være røykdykkersett eller luft fra kompressor tilført via pusteluftsslange.

Mer om sikker entring av tank

Arbeid med ensilasje skal gjennomføres i henhold til samme regelverk som annet arbeid i lukket rom. Les gjerne våre generelle anbefalinger om arbeid i i tank: 

Har du flere spørsmål om gassproblematikk og verneutstyr knyttet til ensilasje, ensilasjebåter, maursyre, dødfisk, restprodukter fra sløye- og slaktevirksomhet, gress, silogass, så ta gjerne kontakt med oss.